självklarhet

Swedish

Etymology

From självklar (obvious) +‎ -het (-ness).

Pronunciation

  • IPA(key): /²ɧɛlvklɑːrˌheːt/

Noun

självklarhet c

  1. something which is obvious or self-explanatory

Declension

Declension of självklarhet
nominative genitive
singular indefinite självklarhet självklarhets
definite självklarheten självklarhetens
plural indefinite självklarheter självklarheters
definite självklarheterna självklarheternas

References