sokn
See also: sókn
Norwegian Bokmål
Alternative forms
Etymology
Noun
sokn f or m (definite singular sokna or soknen, indefinite plural sokner, definite plural soknene)
sokn n (definite singular soknet, indefinite plural sokn, definite plural sokna or soknene)
- A parish (part of a diocese).
Derived terms
- annekssokn
- hovedsokn
- kirkesokn
- lagsokn
- soknebarn
- soknebud
- soknekall
- soknekirke
- sokneprest
References
- “sokn” in The Bokmål Dictionary.
Norwegian Nynorsk
Etymology
Noun
sokn f (definite singular sokna, indefinite plural sokner, definite plural soknene)
sokn n (definite singular soknet, indefinite plural sokn, definite plural sokna)
- A parish (part of a diocese).
Derived terms
- annekssokn
- domssokn
- hovudsokn
- kyrkjesokn
- lagsokn
- soknebarn
- soknebod
- soknediakon
- soknefolk
- soknehjelp
- soknekall
- soknekommune
- soknekyrkje
- soknemøte
- sokneprest
- sokneråd
- soknerådsmedlem
- soknesyster
- soknesøster
References
- “sokn” in The Nynorsk Dictionary.
Old Swedish
Etymology
From Old Norse sókn, from Proto-Germanic *sōkniz.
Noun
sōkn f
- parish
- prosecution (law)
Declension
| singular | plural | |||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | sōkn | sōknin | sōkni(r), -e(r) | sōknina(r), sōknena(r) |
| accusative | sōkn | sōknina, -ena | sōkni(r), -e(r) | sōknina(r), sōknena(r) |
| dative | sōkn | sōkninni, -inne | sōknum, -om | sōknumin, -omen |
| genitive | sōkna(r) | sōkninna(r) | sōkna | sōknanna |
Descendants
- Swedish: socken