sonetă
Romanian
Etymology
Borrowed from French sonnette.
Noun
sonetă f (plural sonete)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | sonetă | soneta | sonete | sonetele | |
| genitive-dative | sonete | sonetei | sonete | sonetelor | |
| vocative | sonetă, soneto | sonetelor | |||