spæne

Danish

Etymology

A doublet of the verb spænde (to tighten).

Pronunciation

  • IPA(key): /spɛːnə/, [ˈsb̥ɛːnə]

Verb

spæne

  1. to sprint, run very quickly

Conjugation

Conjugation of spæne
active passive
present spæner
past spænede
infinitive spæne
imperative spæn
participle
present spænende
past spænet
(auxiliary verb have or være)
gerund spænen

References