stilighet
Swedish
Etymology
stilig (“handsome”) + -het (“-ness”)
Noun
stilighet c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | stilighet | stilighets |
| definite | stiligheten | stilighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
stilig (“handsome”) + -het (“-ness”)
stilighet c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | stilighet | stilighets |
| definite | stiligheten | stilighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |