storbråk
Swedish
Etymology
Compound of stor + bråk (“fight”).
Noun
storbråk n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | storbråk | storbråks |
| definite | storbråket | storbråkets | |
| plural | indefinite | storbråk | storbråks |
| definite | storbråken | storbråkens |
Compound of stor + bråk (“fight”).
storbråk n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | storbråk | storbråks |
| definite | storbråket | storbråkets | |
| plural | indefinite | storbråk | storbråks |
| definite | storbråken | storbråkens |