trinchet
Romanian
Etymology
Borrowed from Italian trinchetto.
Noun
trinchet m (plural trincheți)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | trinchet | trinchetul | trincheți | trincheții | |
| genitive-dative | trinchet | trinchetului | trincheți | trincheților | |
| vocative | trinchetule | trincheților | |||