uppkäftighet
Swedish
Etymology
Noun
uppkäftighet c (uncountable)
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | uppkäftighet | uppkäftighets |
| definite | uppkäftigheten | uppkäftighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
uppkäftighet c (uncountable)
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | uppkäftighet | uppkäftighets |
| definite | uppkäftigheten | uppkäftighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |