uthållighet
Swedish
Etymology
uthållig + -het. Attested since 1825.
Noun
uthållighet c
Declension
nominative | genitive | ||
---|---|---|---|
singular | indefinite | uthållighet | uthållighets |
definite | uthålligheten | uthållighetens | |
plural | indefinite | — | — |
definite | — | — |