utrotningsläger
Swedish
Etymology
utrotning + -s- + läger. Attested since the 1950s.
Noun
utrotningsläger n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | utrotningsläger | utrotningslägers |
| definite | utrotningslägret | utrotningslägrets | |
| plural | indefinite | utrotningsläger | utrotningslägers |
| definite | utrotningslägren | utrotningslägrens |