vägmärke
Swedish
Etymology
väg (“road”) + märke (“sign”).
Noun
vägmärke n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | vägmärke | vägmärkes |
| definite | vägmärket | vägmärkets | |
| plural | indefinite | vägmärken | vägmärkens |
| definite | vägmärkena | vägmärkenas |
See also
- gatuskylt (“street sign”)
- trafikmärke (“traffic sign”)