verkanseld
Swedish
Etymology
verkan + -s- + eld. Attested since 1970.
Noun
verkanseld c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | verkanseld | verkanselds |
| definite | verkanselden | verkanseldens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
Synonyms
- verkningseld