vredesutbrott
Swedish
Etymology
From vrede (“anger, rage, wrath”) + utbrott (“outburst”).
Noun
vredesutbrott n
- a fit of rage, a tantrum
- Synonyms: raseriutbrott, raserianfall
Usage notes
Not specific to children.
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | vredesutbrott | vredesutbrotts |
| definite | vredesutbrottet | vredesutbrottets | |
| plural | indefinite | vredesutbrott | vredesutbrotts |
| definite | vredesutbrotten | vredesutbrottens |