Μωαβίτης

Ancient Greek

Etymology

From Μωάβ (Mōáb, Moab) +‎ -ῑ́της (-ī́tēs).

Pronunciation

 

Noun

Μωᾰβῑ́της • (Mōăbī́tēsm (genitive Μωᾰβῑ́του); first declension

  1. Moabite
    • 300 BCE – 200 BCE, Septuagint, Deuteronomy 23.4:
      οὐκ εἰσελεύσεται Ἀμμανίτης καὶ Μωαβίτης εἰς ἐκκλησίαν Κυρίου· καὶ ἕως δεκάτης γενεᾶς οὐκ εἰσελεύσεται εἰς τὴν ἐκκλησίαν Κυρίου καὶ ἕως εἰς τὸν αἰῶνα.
      ouk eiseleúsetai Ammanítēs kaì Mōabítēs eis ekklēsían Kuríou; kaì héōs dekátēs geneâs ouk eiseleúsetai eis tḕn ekklēsían Kuríou kaì héōs eis tòn aiôna.
      No Ammonite or Moabite or any of his descendants may enter the assembly of the LORD, even down to the tenth generation.

Inflection

Derived terms