bücür

See also: bucur

Turkish

Pronunciation

  • IPA(key): /byˈd͡ʒyɾ/

Adjective

bücür

  1. (colloquial) used for a very short person; often used affectionately.

Declension

Predicative forms of bücür
present tense
positive declarative positive interrogative
ben (I am) bücürüm bücür müyüm?
sen (you are) bücürsün bücür müsün?
o (he/she/it is) bücür / bücürdür bücür mü?
biz (we are) bücürüz bücür müyüz?
siz (you are) bücürsünüz bücür müsünüz?
onlar (they are) bücür(ler) bücür(ler) mi?
past tense
positive declarative positive interrogative
ben (I was) bücürdüm bücür müydüm?
sen (you were) bücürdün bücür müydün?
o (he/she/it was) bücürdü bücür müydü?
biz (we were) bücürdük bücür müydük?
siz (you were) bücürdünüz bücür müydünüz?
onlar (they were) bücürdüler bücür müydüler?
indirect past
positive declarative positive interrogative
ben (I was) bücürmüşüm bücür müymüşüm?
sen (you were) bücürmüşsün bücür müymüşsün?
o (he/she/it was) bücürmüş bücür müymüş?
biz (we were) bücürmüşüz bücür müymüşüz?
siz (you were) bücürmüşsünüz bücür müymüşsünüz?
onlar (they were) bücürmüşler bücür müymüşler?
conditional
positive declarative positive interrogative
ben (if I) bücürsem bücür müysem?
sen (if you) bücürsen bücür müysen?
o (if he/she/it) bücürse bücür müyse?
biz (if we) bücürsek bücür müysek?
siz (if you) bücürseniz bücür müyseniz?
onlar (if they) bücürseler bücür müyseler?

For negative forms, use the appropriate form of değil.