brøþ
See also: brøth
Old Swedish
Alternative forms
Etymology
From Old Norse brauð, from Proto-Germanic *braudą.
Noun
brø̄þ n
Declension
Declension of brø̄þ (strong a-stem)
| neuter | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | brø̄þ | brø̄þit | brø̄þ | brø̄þin |
| accusative | brø̄þ | brø̄þit | brø̄þ | brø̄þin |
| dative | brø̄þi, brø̄þe | brø̄þinu, brø̄þeno | brø̄þum, brø̄þom | brø̄þumin, brø̄þomen |
| genitive | brø̄þs | brø̄þsins | brø̄þa | brø̄þanna |
Descendants
- Swedish: bröd