calomfir
Romanian
Etymology
Borrowed from Bulgarian кало́фер (kalófer), from Ancient Greek καρυόφυλλον (karuóphullon).
Noun
calomfir m (plural calomfiri)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | calomfir | calomfirul | calomfiri | calomfirii | |
| genitive-dative | calomfir | calomfirului | calomfiri | calomfirilor | |
| vocative | calomfirule | calomfirilor | |||