| third-person possessor
|
|
|
singular
|
plural
|
| nominative
|
erikoiskielensä
|
erikoiskielensä
|
| accusative
|
nom.
|
erikoiskielensä
|
erikoiskielensä
|
| gen.
|
erikoiskielensä
|
| genitive
|
erikoiskielensä
|
erikoiskieltensä erikoiskieliensä
|
| partitive
|
erikoiskieltään erikoiskieltänsä
|
erikoiskieliään erikoiskieliänsä
|
| inessive
|
erikoiskielessään erikoiskielessänsä
|
erikoiskielissään erikoiskielissänsä
|
| elative
|
erikoiskielestään erikoiskielestänsä
|
erikoiskielistään erikoiskielistänsä
|
| illative
|
erikoiskieleensä
|
erikoiskieliinsä
|
| adessive
|
erikoiskielellään erikoiskielellänsä
|
erikoiskielillään erikoiskielillänsä
|
| ablative
|
erikoiskieleltään erikoiskieleltänsä
|
erikoiskieliltään erikoiskieliltänsä
|
| allative
|
erikoiskielelleen erikoiskielellensä
|
erikoiskielilleen erikoiskielillensä
|
| essive
|
erikoiskielenään erikoiskielenänsä
|
erikoiskielinään erikoiskielinänsä
|
| translative
|
erikoiskielekseen erikoiskieleksensä
|
erikoiskielikseen erikoiskieliksensä
|
| abessive
|
erikoiskielettään erikoiskielettänsä
|
erikoiskielittään erikoiskielittänsä
|
| instructive
|
—
|
—
|
| comitative
|
— |
erikoiskielineen erikoiskielinensä
|