føle

From Middle Low German vôlen.

Displaced native Danish kende (“to feel”).

• IPA^(key): [ˈføːlə]

• Audio:

  (file)

føle (past tense følte, past participle følt)

1. (transitive) to feel, sense
2. (reflexive) to feel (with a predicative adjective)

   Jeg føler mig lidt sulten.

   I am feeling a little hungry.

• (feel (touch)): mærke
• (feel (emotion)): nære

From Middle Low German vôlen.

føle (imperative føl, present tense føler, passive føles, simple past følte, past participle følt, present participle følende)

1. to feel (use the sense of touch to be aware of something)

   Legen følte varsomt på såret. ― The doctor cautiously felt on the wound.

2. to feel, sense

   Hvordan føles det? ― How does it feel?

   Jeg har aldri følt meg så glad før. ― I've never felt so happy before.

The uses of this verb are largely similar with the English equivalent feel. The synonym kjenne lies close to føle in both meaning and usage, though it is used more about the act of feeling through one's biological senses. It also has the additional meanings of knowing someone and giving a verdict (as in "found guilty").

ane, bemerke, fornemme, kjenne, merke

• Føle med noen = to sympathise

  Jeg føler med deg, ― I feel for you.

• Føle seg fram/frem = feel one's way (literally or figuratively)

  Jeg følte meg fram gjennom den mørke korridoren.

  I felt my way through the dark corridor

• ektefølt
• følelse
• føling
• føletråd

• føles

• “føle” in The Bokmål Dictionary.

From Middle Low German vôlen.

føle (present tense føler, past tense følte, past participle følt, passive infinitive følast, present participle følande, imperative føl)

1. to feel (use the sense of touch to be aware of something)
2. to feel, sense

Used more rarely than in Bokmål.

• føla

ane, bemerke, fornemme, kjenne, merke

• følelse
• føling

• “føle” in The Nynorsk Dictionary.