forþberan
Old English
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /ˈforθˌbe.rɑn/, [ˈforˠðˌbe.rɑn]
Verb
forþberan
Conjugation
Conjugation of forþberan (strong, class IV)
| infinitive | forþberan | forþberenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | forþbere | forþbær |
| second person singular | forþbirest, forþbirst | forþbǣre |
| third person singular | forþbireþ, forþbirþ | forþbær |
| plural | forþberaþ | forþbǣron |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | forþbere | forþbǣre |
| plural | forþberen | forþbǣren |
| imperative | ||
| singular | forþber | |
| plural | forþberaþ | |
| participle | present | past |
| forþberende | forþboren | |
Descendants
- Middle English: forthberen
- English: forthbear