framkant
Swedish
Etymology
Compound of fram + kant. First attested in 1991.
Noun
framkant c
- (figurative) leading edge, cutting edge, forefront
- ligga i framkant
- be on the cutting edge
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | framkant | framkants |
| definite | framkanten | framkantens | |
| plural | indefinite | framkanter | framkanters |
| definite | framkanterna | framkanternas |