getorfian
Old English
Etymology
From ġe- + torfian (“to stone”)
Pronunciation
- IPA(key): /jeˈtor.fi.ɑn/, [jeˈtorˠ.vi.ɑn]
Verb
ġetorfian
- to stone (someone)
Conjugation
Conjugation of ġetorfian (weak, class 2)
| infinitive | ġetorfian | ġetorfienne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | ġetorfiġe | ġetorfode |
| second person singular | ġetorfast | ġetorfodest |
| third person singular | ġetorfaþ | ġetorfode |
| plural | ġetorfiaþ | ġetorfodon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | ġetorfiġe | ġetorfode |
| plural | ġetorfiġen | ġetorfoden |
| imperative | ||
| singular | ġetorfa | |
| plural | ġetorfiaþ | |
| participle | present | past |
| ġetorfiende | ġetorfod | |