indommelen

Dutch

Etymology

Compound of in +‎ dommelen.

Pronunciation

  • IPA(key): /ˈɪnˌdɔ.mə.lə(n)/
  • Audio:(file)
  • Hyphenation: in‧dom‧me‧len

Verb

indommelen

  1. to doze off, to fall asleep

Conjugation

Conjugation of indommelen (weak, separable)
infinitive indommelen
past singular dommelde in
past participle ingedommeld
infinitive indommelen
gerund indommelen n
main clause subordinate clause
present tense past tense present tense past tense
1st person singular dommel in dommelde in indommel indommelde
2nd person sing. (jij) dommelt in, dommel in2 dommelde in indommelt indommelde
2nd person sing. (u) dommelt in dommelde in indommelt indommelde
2nd person sing. (gij) dommelt in dommelde in indommelt indommelde
3rd person singular dommelt in dommelde in indommelt indommelde
plural dommelen in dommelden in indommelen indommelden
subjunctive sing.1 dommele in dommelde in indommele indommelde
subjunctive plur.1 dommelen in dommelden in indommelen indommelden
imperative sing. dommel in
imperative plur.1 dommelt in
participles indommelend ingedommeld
1) Archaic. 2) In case of inversion.
This article is issued from Wiktionary. The text is available under Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 unless otherwise noted. Additional terms may apply for the media files.