kjærlighet
Norwegian Bokmål
Etymology
From kjærlig (“loving”) + -het (“-ness”).
Pronunciation
- IPA(key): /ˈçæːɾlɪˌheːt/, [ˈçæːɭɪˌheːt]
- Rhymes: -eːt
Noun
kjærlighet f or m (definite singular kjærligheta or kjærligheten, indefinite plural kjærligheter, definite plural kjærlighetene)
Synonyms
Derived terms
- kjærlighetsaffære
- kjærlighetshistorie
- kjærlighetsliv
- nestekjærlighet
References
- “kjærlighet” in The Bokmål Dictionary.