kjelke

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Dialectal forms

Etymology

From Old Norse kjalki.

Pronunciation

  • IPA(key): /²çɛlçə/, /²çɛɽçə/, /²çɛɽkə/, /²çɛlkə/

Noun

kjelke m (definite singular kjelken, indefinite plural kjelkar, definite plural kjelkane)

  1. a sled

Derived terms

  • dragkjelke
  • kjelkebakke
  • kjelkeføre
  • kjelkelass
  • kjelkemei
  • kjelketau
  • kjelkete
  • rattkjelke
  • skikjelke

See also

  • krøbbe

References

  • “kjelke” in The Nynorsk Dictionary.
  • “kjelke”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “kjelke” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring
This article is issued from Wiktionary. The text is available under Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 unless otherwise noted. Additional terms may apply for the media files.