knetteren

Dutch

Etymology

Onomatopoeic.

Pronunciation

  • Audio:(file)
  • Rhymes: -ɛtərən

Verb

knetteren

  1. to crackle

Conjugation

Conjugation of knetteren (weak)
infinitive knetteren
past singular knetterde
past participle geknetterd
infinitive knetteren
gerund knetteren n
present tense past tense
1st person singular knetter knetterde
2nd person sing. (jij) knettert, knetter2 knetterde
2nd person sing. (u) knettert knetterde
2nd person sing. (gij) knettert knetterde
3rd person singular knettert knetterde
plural knetteren knetterden
subjunctive sing.1 knettere knetterde
subjunctive plur.1 knetteren knetterden
imperative sing. knetter
imperative plur.1 knettert
participles knetterend geknetterd
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Derived terms