kolportör
Swedish
Etymology
Borrowed from French colporteur. First attested in 1801.
Noun
kolportör c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | kolportör | kolportörs |
| definite | kolportören | kolportörens | |
| plural | indefinite | kolportörer | kolportörers |
| definite | kolportörerna | kolportörernas |