konfiskere

Danish

Etymology

From Latin confiscare.

Verb

konfiskere (imperative konfisker, infinitive at konfiskere, present tense konfiskerer, past tense konfiskerede, perfect tense har konfiskeret)

  1. to confiscate

Conjugation

Conjugation of konfiskere
active passive
present konfiskerer konfiskeres
past konfiskerede konfiskeredes
infinitive konfiskere konfiskeres
imperative konfisker
participle
present konfiskerende
past konfiskeret
(auxiliary verb have)
gerund konfiskeren

Derived terms

References

Norwegian Bokmål

Etymology

From Latin confiscare.

Verb

konfiskere (imperative konfisker, present tense konfiskerer, passive konfiskeres, simple past konfiskerte, past participle konfiskert, present participle konfiskerende)

  1. to confiscate (something)

References