temenea
Romanian
Etymology
Borrowed from Ottoman Turkish تمنا (temenna), from Arabic تَمَنَّى (tamannā).
Noun
temenea f (plural temenele)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | temenea | temeneaua | temenele | temenelele | |
| genitive-dative | temenele | temenelei | temenele | temenelelor | |