undersøkja

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Etymology

From under- (below) +‎ søkja (search), after German untersuchen.

Pronunciation

  • IPA(key): /ʉndɛrsøːça/

Verb

undersøkja (present tense undersøkjer, past tense undersøkte, past participle undersøkt, passive infinitive undersøkjast, present participle undersøkjande, imperative undersøk)

  1. to investigate
    Me skal undersøkja kva som har hendt.
    We are going to investigate what has happened.

References