veikje
Norwegian Nynorsk
Etymology 1
From Old Norse veikja, from Proto-Germanic *waikwijaną.
Alternative forms
Verb
veikje (present tense veikjer, past tense veikte, past participle veikt, passive infinitive veikjast, present participle veikjande, imperative veik)
Etymology 2
See the etymology of the corresponding lemma form.
Noun
veikje f (definite singular veikja, indefinite plural veikjer, definite plural veikjene)
- alternative form of vækje
References
- “veikje” in The Nynorsk Dictionary.