hviske

From Old Norse hvískra, from Proto-Germanic *hwīskrōną, a variant of *hwistlōną (in Danish hvisle, Old Norse hvísla, English whistle), *hwisprōną (in English whisper, German wispern), and *hwisplōną (in German wispeln).

• IPA^(key): [ˈʋesɡ̊ə]
• Homophone: viske

hviske (imperative hvisk, infinitive at hviske, present tense hvisker, past tense hviskede, perfect tense har hvisket)

1. to whisper

• “hviske” in Den Danske Ordbog

• kviskre (Nynorsk also)

From Old Norse hvískra.

hviske (imperative hvisk, present tense hvisker, simple past and past participle hviska or hvisket, present participle hviskende)

1. to whisper

• en liten fugl hvisket meg i øret
• hvisking

• “hviske” in The Bokmål Dictionary.