væria

Old Swedish

Etymology

From Old Norse verja, from Proto-Germanic *warjaną.

Verb

væria

  1. to defend, to protect

Conjugation

Conjugation of væria (weak)
present past
infinitive væria —
participle væriandi, væriande varþer
active voice indicative subjunctive imperative indicative subjunctive
iæk vær væri, være — varþi, varþe varþi, varþe
þū vær væri, være vær varþi, varþe varþi, varþe
han vær væri, være — varþi, varþe varþi, varþe
vīr værium, væriom værium, væriom værium, væriom varþum, varþom varþum, varþom
īr værin værin værin varþin varþin
þēr væria værin — varþu, varþo varþin
mediopassive voice indicative subjunctive imperative indicative subjunctive
iæk værs væris — varþis, -es varþis, -es
þū værs væris — varþis, -es varþis, -es
han værs væris — varþis, -es varþis, -es
vīr væriums, -ioms væriums, -ioms — varþums, -oms varþums, -oms
īr værins værins — varþins varþins
þēr værias værins — varþus, -os varþins

Descendants

  • Swedish: värja
This article is issued from Wiktionary. The text is available under Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 unless otherwise noted. Additional terms may apply for the media files.